Urfolksprogrammet, nordvest Namibia:
Utdanning og rettighetsarbeid for urfolksgrupper i Kunene regionen
Ondao Mobile School
Namibiaforeningen bidro til opprettelsen av Ondao Mobile School i 1998. I dag består skolen av 37 enheter spredt utover et stort geografisk område. Målgruppen er det semi-nomadiske Himba-folket. På grunn av det nomadiske levesettet og store avstander med dårlige eller ingen veger, hadde barna tidligere ikke noe reelt skoletilbud. Samtidig var foreldrene svært opptatt av at de måtte få det.
Skolen har 3500 elever og 112 lærere. Den består av 37 enheter spredt utover et stort område i Nord-Vest Namibia. Det tar en hel dag å komme til enhetene lengst unna administrasjonen i Opuwo.
For 2018 og 2019 bidrar Namibiaforeningen med transport, mat og lærebøker. Dette er et samarbeid med utdanningsdepartementet som dekker øvrige driftskostnader.
Urfolksorganisasjonen HIPO
Uten Namibiaforeningens støtte i ville organisasjonen hatt problemer med å være operativ. Hipo ivaretar interessene til Himba-gruppene, som er i en presset situasjon, både kulturelt og klimatisk.
Namibiaforeningens bidrag finansieres av innbetalinger fra studenter ved Høgskolen i Innlandet og foreningens faste givere – skolefaddere.
Urfolksprogrammet, nordøst Namibia:
Utdanning og rettighetsarbeid for San-folket
San-folket er tradisjonelt et jeger- og sanker-folk, det vil si at de har levd slik mennesket gjorde før jordbruket kom. Genetisk er de et av folkene som hele menneskeheten stammer fra, og ifølge nyere forskning har de bodd i det sørlig Afrika i rundt 60 000 år.
Området rundt Tsumkwe – Nyae Nyae Conservancy – er et av de aller siste større områdene hvor San-folket til en viss grad kan praktisere en tradisjonell livsstil. I landsbyene får innbyggerne ca. 40% av sitt livsgrunnlag fra tradisjonell jakt og sanking. For å trygge landrettighetene mot ulovlig beite har vi initiert en sivilrettslig prosess i samarbeid med Legal Assistance Centre. Dette startet i 2018 og fortsetter i 2019.
Til tross for fattigdom og sosiale problemer, er dette likevel relativt trygg atmosfære hvor Namibiaforeningen i en årrekke har støttet og videreutviklet de såkalte Village Schools, som er et tilbud for barn i 1. – 3. klasse. Fra 4. klasse må de over til Tsumkwe Primary School. Her har de ofte opplevd fremmedgjøring, marginalisering og rent ut trakassering, både fra lærere og andre elever. Problemet har særlig vært knyttet til oppholdet i internat, og fravær fra familie og landsby. Dette har ført til at når man kommer til de høyere klassene i barneskolen, har drop-out raten vært tilnærmet 100%.
I 2017 innledet Namibiaforeningen et samarbeid med organisasjonen Tucsin (The University Centre for Studies in Namibia) for å gjøre noe med dette. Det mest sentrale virkemidlet har vært at eldre representanter for San-folket har blitt engasjert til å følge opp og aktivere ungene i internatet.
Elevene har nå i stor grad dette sluttet å dra hjem til landsbyen på grunn av mistrivsel. De har tradisjonelt en stor nærhet til foreldrene og andre i landsbyen, og mer kontakt med voksne fra sin egen folkegruppe i skolehverdagen kan se ut til å være det som gjør tilværelsen på skolen levelig. Vi vil derfor fortsette med disse vellykkede aktivitetene i 2019.
Namibiaforeningens bidrag finansieres av innbetalinger fra studenter ved Høgskolen i Innlandet og foreningens faste givere – skolefaddere.
Entreprenørskap i skolen
Entreprenørskap ble introdusert som eget skolefag på nasjonalt nivå på ungdomstrinnet fra 2010, i et samarbeid med det namibiske utdanningsdirektoratet (NIED) som hovedpartner, og Namibiaforeningen som faglig bidragsyter i prosessen. I skrivende stund er det over 90 000 namibiske elver som til enhver tid har faget, på ungdomstrinnet og videregående. Ønsket om næringsutvikling var en viktig beveggrunn da myndighetene bestemte seg for å innføre faget. Et viktig perspektiv fra Namibiaforeningens side har dessuten vært fokuset på sosialt entreprenørskap, dessuten formidlingen av en entreprenøriell grunnholdning. Et annet aspekt ved såkalt pedagogisk entreprenørskap er at det er en strategi for læring som skiller seg fra andre fag, særlig innenfor en undervisningskultur som ellers kan framstå som autoritær. Slik sett blir dette en læringsprosess også for systemet, og ikke bare for den enkelte elev. Sist men ikke minst er det en relativt avansert versjon som er introdusert i Namibia, og andre afrikanske land har vist interesse for erfaringsdeling.
Det er en målsetting for Namibiaforeningen å kvalitetssikre, dokumentere og videreføre de erfaringene som er gjort her, med tanke på tilretteleggelse for spredning a metoden til andre afrikanske land.